tirsdag 2. desember 2008

All good things come to an end

Yo, alle sammen!
Som dere kanskje har faatt med dere (hvis dere i det hele tatt har tittet innom bloggen de siste maanedene) saa har det vaert lite aktivitet her en stund. Daniel har problemer med aa faa oppdatert fra folkehoeyskolen, og jeg har rett og slett litt gaatt litt lei av akkurat denne bloggen. Mulig at vi tar den opp igjen, men akkurat naa legger i alle fall jeg prosjektet doedt for en stund.
Men, frykt ikke! Jeg har nemlig opprettet en ny blogg. SJEKK DEN UT OG LINK TIL MEG!

SOFIAS VERDEN !!!!!!!!!!!!!

Piis!

Sofia

torsdag 30. oktober 2008

W.A.S.P

Naa er jeg glad igjen, yall!

Pengene er tilbake paa konto, nytt Visa-kort er paa plass i lommeboken, jeg er ferdig med presentasjonen og er generelt fornoyd.


Eller, eureka, det er jo alltid NOE som plager meg. Akkurat naa er det vepseinvasjonen paa badet. Det ligger doede og levende veps over alt og vi aner ikke hvor de kommer fra eller hvordan vi skal bli kvitt dem. Greit nok, det er et helvete aa dusje, men det som verre er er at de naa har funnet veien til mitt rom ogsaa. Jeg lover, det er en veps som har overlevd i rislampen min i over to dager. I tillegg hoerer jeg dem surre bak de grusomme, konstant lukkede gardinene og i gaar fant jeg to doede og en levende veps paa sengen min da jeg skulle legge meg, i tro om fred og ingen fare. En av dem vekket meg midt paa natten ogsaa, men jeg fikk smekket den ned. Aesj, uansett!


Haaper og tror at noen har ringt etter en (hot) handyman til aa fikse det, men houselorden vaar har rykte paa seg for aa ansette heller tvilsomme typer. Sist gang noen hadde problemer forsvant baade laptoper og tv'er etter at hunksa hadde vaert paa besok.


Dette bilde tok jeg paa badet. Misunnelig?





Forresten, jeg har vurdert aa fikse meg en ny blogg ettervaert og bli litt mer "serri", som Daniel ville ha sagt. Det er jo stort sett bare jeg som skriver uansett, og det hadde vaert artig aa proeve et nytt format og en litt ny approach. Regner selvfoelgelig ikke med at det er noen innvendinger fra "leserne"? Hehehe.

Piis!

Sofia

tirsdag 21. oktober 2008

Picture perfect

Jeg merker at jeg ikke orker aa lese lange innlegg, jeg heller. Bilder sier jo ogsaa som kjent mer enn tusen ord, saa her kommer en beskrivelse av foelelsene mine:


Og et som bare er kult:



Og et av meg og kjaere mr. Frikstad (som ser ut til aa ja forlatt denne bloggen for godt) fra Hove 2008.



Og et av Kathleen og jeg paa sykkel/telttur:




Og et siste av meg og Helene i dyp Maddy-diskusjon:


Aner dere et liste sommesavn? Og jeg er i London, for faen.
Piis!
Sofia

mandag 20. oktober 2008

Ølvom, farvel!

Tusen takk for all støtten, dere! Den hjalp virkelig!

Jeg klager så mye at selv folk i klassen som jeg så vidt kjenner, har begynt å tilby meg lån. Samtale med klassekamerater i dag mens vi jobbet med presentasjon:

Meg: Aaahh, I need to go home and eat, I am soooo hungry! (jeg var driiiitsulten, for jeg har jo ikke råd til å kjøpe maat på skolen, og jeg hadde bare en stakkarslig loffskive igjen å knaske på før jeg gikk)
Fyr: What are you going to eat?
Meg: I dont really have a choice: All Ive got is soup.
Fyr: How so?
Meg: *nesten på gråten selvfølgelig* I got robbed! Someone cloned my card and now I dont have any money left!
Fyr: Oh shit, do you need to borrow some money?

Hallo, dødsflaut! Hvorfor høres det alltid ut som om jeg ber om penger når jeg klager om penger jeg har blitt frastjålet? Jeg prøvde jo bare å uttrykke min desperasjon.
Huff, jeg hater meg selv når jeg er sulten og trøtt. Ølvomma er long gone og snart blir vel magen heller konkav (ok, det kan bli en liten stund til).

Nå skal jeg se film med The Film Society. Mest fordi de frister med gratis snacks.

So long, bitches!


Piis!

Sofia

søndag 19. oktober 2008

20 Dollar



Hei.


Som dere kanskje har skjoent saa tok det lenger tid aa faa internett i huset enn det vi foerst hadde trodd. Alt var bestilt og klappet og klart, vi skulle faa hundrevis av kanaler og superfast brebaand fra Sky. Kunne det blir bedre? Etter ca. 2 uker med venting kom endelig innstalasjons-folka paa doera, og vi hoppet og danset av glede, men det skulle ikke vare lenge. Et par minutter etter ankomsten deres, fikk vi vite at signalene ble blokkert av traerne (og det er noen jaevli stygge traer, ogsaa) i hagene rundt. Synd for oss. Og naa er alle, inkuldert meg, saa [late] opptatt med andre ting, at ingen tar seg tid til aa fikse det. Ja, naa vet dere i hvert fall grunnen til at det ikke har blitt noe saerlig blogging i det siste. Superinteressant historie i grunn.


I dette oyeblikk har jeg det veldig vondt. Hvorfor?


For det forste saa er £10 alt jeg eier i denne verden for oyeblikket. Ble frastjaalet lommeboken min paa Punk Nightclub forrige torsdag. Med en gang jeg merket det gikk jeg til vaktene og forklarte situasjonen, og etter to sekunder fikk jeg lommeboken tilbake. Jeg var dodslettet over at alt som manglet var en 10'er og at alle kortene fremdeles var der, men da jeg skulle ta ut penger i minibanken litt senere, var Visa-kortet sperret. dagen etterpaa ringte jeg banken, som kunne fortelle at nesten 7000,-, med andre ord 3/4 av det jeg hadde aa leve for fram til jul, har blitt tatt ut av konto. Krise. Faar jeg det igjen av banken? I don't know. De maatte i alle fall sende meg nytt kort, men kunne de sende det til adressen min i London? Neida. De maa foerst sende det til mamma og saa maa hun sende det til meg. Det kan ta aar og dag.


Dette tap av midler har foert til negative ting som at...

1. jeg har konstant roykesug: Jeg pleier ikke aa faa det saa lett, men i en saapass stressende situasjon som denne. I tillegg har vi masse skolearbeid, inkludert drama, som tar livet av meg. Men med £10 i lomma, handler det om aa prioritere komfort i rompa (aka dopapir) over psykisk komfort (aka Marlboros)

2. jeg blir kjedelig aa ha med paa byen. Jeg har jo ikke raad til aa kjoepe meg en liten ol en gang.

3. Oyster-kortet tomt og at jeg har ikke raad til aa fylle paa, saa jeg er stuck i Roehampton paa ubestemt tid.

4. jeg lider av matmangel. Lever paa rett-i-koppen tomatsuppe og loff, som igjen foerer til:
*Bleikhet og de moerkeste ringene under oynene you will ever see
*Surmulig og lite energi
*Magesmerter
*Enda mer roykesug
*Snylting paa andre folk
*Verdens ekleste hud, den saa jo faen meg bedre ut naar jeg levde paa ol, royk og junk i sommer

5. jeg ser ut som en uteligger. Har ikke raad til aa kjoepe vaskemiddel, saa jeg stinker og maa bruke de samme klaerne om og om igjen, som igjen forer til:
*at planen min om aa bli sportslig gikk rett i dass. Kan jo ikke jogge i de samme klaerne hver dag uten aa vaske de litt innimellom. Aesj!
*mitt sosiale liv er paa hell. Kan jo ikke akkurat sette meg ved siden av folk naar jeg lukter og sert ut som jeg gjoer for oyeblikket.

Kunne sikkert ramset opp ti tusen andre negative ting ogsaa, men lar det bli med dette for denne gang. Jo, forresten, dette maa jeg abre ta med, selv om det ikke har noe med pengemangel aa gjoere. Naar jegs rkiver dette er det egentlig meningen at jeg skal jobbe med en presentasjon ved navn 'The Auteur Theory: With Reference to David Lynch'. Det hoeres kanskje enkelt og greit ut, men de som ikke har hatt faget 'Film Theory and Critisism' paa skolen, skal holde kjeften lukka, for filmteori er noe av det vanskeligste jeg har vaert borti (jaaada, det er jo litt interessant ogsaa). Presentasjonen skal vaere klar til i morgen. Jeg har ikke begynt.

Stakkars, stakkars meg.

Synes samtlige som har lest igjennom dette har et hjerte av kald granitt om de ikke bidrar med om ikke ikke en sum penger, saa i alle fall en troestende kommentar.


For at dere skal synes enda mere synd paa meg saa legger jeg ved en illustrasjon.








Feel the sorrow and the pain!!!





Piis!



Sofia

mandag 29. september 2008

London calling, speak the slang now

Er back in London, men har ikke fått skaffet meg internett enda, men oppdateringer kommer så fort vi får fiksa det. Elsker det nye huset, selvom jeg har fått "dødsrommet"!

Piis!

Sofia

tirsdag 23. september 2008

Oh no, she didn't #2


Jeg bare måtte. Hahahahahahahahahahahahahahaha.