Yo, alle sammen!
Som dere kanskje har faatt med dere (hvis dere i det hele tatt har tittet innom bloggen de siste maanedene) saa har det vaert lite aktivitet her en stund. Daniel har problemer med aa faa oppdatert fra folkehoeyskolen, og jeg har rett og slett litt gaatt litt lei av akkurat denne bloggen. Mulig at vi tar den opp igjen, men akkurat naa legger i alle fall jeg prosjektet doedt for en stund.
Men, frykt ikke! Jeg har nemlig opprettet en ny blogg. SJEKK DEN UT OG LINK TIL MEG!
SOFIAS VERDEN !!!!!!!!!!!!!
Piis!
Sofia
tirsdag 2. desember 2008
torsdag 30. oktober 2008
W.A.S.P
Naa er jeg glad igjen, yall!
Pengene er tilbake paa konto, nytt Visa-kort er paa plass i lommeboken, jeg er ferdig med presentasjonen og er generelt fornoyd.
Eller, eureka, det er jo alltid NOE som plager meg. Akkurat naa er det vepseinvasjonen paa badet. Det ligger doede og levende veps over alt og vi aner ikke hvor de kommer fra eller hvordan vi skal bli kvitt dem. Greit nok, det er et helvete aa dusje, men det som verre er er at de naa har funnet veien til mitt rom ogsaa. Jeg lover, det er en veps som har overlevd i rislampen min i over to dager. I tillegg hoerer jeg dem surre bak de grusomme, konstant lukkede gardinene og i gaar fant jeg to doede og en levende veps paa sengen min da jeg skulle legge meg, i tro om fred og ingen fare. En av dem vekket meg midt paa natten ogsaa, men jeg fikk smekket den ned. Aesj, uansett!
Haaper og tror at noen har ringt etter en (hot) handyman til aa fikse det, men houselorden vaar har rykte paa seg for aa ansette heller tvilsomme typer. Sist gang noen hadde problemer forsvant baade laptoper og tv'er etter at hunksa hadde vaert paa besok.
Dette bilde tok jeg paa badet. Misunnelig?
Forresten, jeg har vurdert aa fikse meg en ny blogg ettervaert og bli litt mer "serri", som Daniel ville ha sagt. Det er jo stort sett bare jeg som skriver uansett, og det hadde vaert artig aa proeve et nytt format og en litt ny approach. Regner selvfoelgelig ikke med at det er noen innvendinger fra "leserne"? Hehehe.
Piis!
Sofia
Pengene er tilbake paa konto, nytt Visa-kort er paa plass i lommeboken, jeg er ferdig med presentasjonen og er generelt fornoyd.
Eller, eureka, det er jo alltid NOE som plager meg. Akkurat naa er det vepseinvasjonen paa badet. Det ligger doede og levende veps over alt og vi aner ikke hvor de kommer fra eller hvordan vi skal bli kvitt dem. Greit nok, det er et helvete aa dusje, men det som verre er er at de naa har funnet veien til mitt rom ogsaa. Jeg lover, det er en veps som har overlevd i rislampen min i over to dager. I tillegg hoerer jeg dem surre bak de grusomme, konstant lukkede gardinene og i gaar fant jeg to doede og en levende veps paa sengen min da jeg skulle legge meg, i tro om fred og ingen fare. En av dem vekket meg midt paa natten ogsaa, men jeg fikk smekket den ned. Aesj, uansett!
Haaper og tror at noen har ringt etter en (hot) handyman til aa fikse det, men houselorden vaar har rykte paa seg for aa ansette heller tvilsomme typer. Sist gang noen hadde problemer forsvant baade laptoper og tv'er etter at hunksa hadde vaert paa besok.
Dette bilde tok jeg paa badet. Misunnelig?
Forresten, jeg har vurdert aa fikse meg en ny blogg ettervaert og bli litt mer "serri", som Daniel ville ha sagt. Det er jo stort sett bare jeg som skriver uansett, og det hadde vaert artig aa proeve et nytt format og en litt ny approach. Regner selvfoelgelig ikke med at det er noen innvendinger fra "leserne"? Hehehe.
Piis!
Sofia
tirsdag 21. oktober 2008
Picture perfect
Jeg merker at jeg ikke orker aa lese lange innlegg, jeg heller. Bilder sier jo ogsaa som kjent mer enn tusen ord, saa her kommer en beskrivelse av foelelsene mine:
Og et som bare er kult:
Og et av meg og kjaere mr. Frikstad (som ser ut til aa ja forlatt denne bloggen for godt) fra Hove 2008.
Og et av Kathleen og jeg paa sykkel/telttur:
Og et siste av meg og Helene i dyp Maddy-diskusjon:
Aner dere et liste sommesavn? Og jeg er i London, for faen.
Piis!
Sofia
mandag 20. oktober 2008
Ølvom, farvel!
Tusen takk for all støtten, dere! Den hjalp virkelig!
Jeg klager så mye at selv folk i klassen som jeg så vidt kjenner, har begynt å tilby meg lån. Samtale med klassekamerater i dag mens vi jobbet med presentasjon:
Meg: Aaahh, I need to go home and eat, I am soooo hungry! (jeg var driiiitsulten, for jeg har jo ikke råd til å kjøpe maat på skolen, og jeg hadde bare en stakkarslig loffskive igjen å knaske på før jeg gikk)
Fyr: What are you going to eat?
Meg: I dont really have a choice: All Ive got is soup.
Fyr: How so?
Meg: *nesten på gråten selvfølgelig* I got robbed! Someone cloned my card and now I dont have any money left!
Fyr: Oh shit, do you need to borrow some money?
Hallo, dødsflaut! Hvorfor høres det alltid ut som om jeg ber om penger når jeg klager om penger jeg har blitt frastjålet? Jeg prøvde jo bare å uttrykke min desperasjon.
Huff, jeg hater meg selv når jeg er sulten og trøtt. Ølvomma er long gone og snart blir vel magen heller konkav (ok, det kan bli en liten stund til).
Nå skal jeg se film med The Film Society. Mest fordi de frister med gratis snacks.
So long, bitches!
Piis!
Sofia
Jeg klager så mye at selv folk i klassen som jeg så vidt kjenner, har begynt å tilby meg lån. Samtale med klassekamerater i dag mens vi jobbet med presentasjon:
Meg: Aaahh, I need to go home and eat, I am soooo hungry! (jeg var driiiitsulten, for jeg har jo ikke råd til å kjøpe maat på skolen, og jeg hadde bare en stakkarslig loffskive igjen å knaske på før jeg gikk)
Fyr: What are you going to eat?
Meg: I dont really have a choice: All Ive got is soup.
Fyr: How so?
Meg: *nesten på gråten selvfølgelig* I got robbed! Someone cloned my card and now I dont have any money left!
Fyr: Oh shit, do you need to borrow some money?
Hallo, dødsflaut! Hvorfor høres det alltid ut som om jeg ber om penger når jeg klager om penger jeg har blitt frastjålet? Jeg prøvde jo bare å uttrykke min desperasjon.
Huff, jeg hater meg selv når jeg er sulten og trøtt. Ølvomma er long gone og snart blir vel magen heller konkav (ok, det kan bli en liten stund til).
Nå skal jeg se film med The Film Society. Mest fordi de frister med gratis snacks.
So long, bitches!
Piis!
Sofia
søndag 19. oktober 2008
20 Dollar
Hei.
Som dere kanskje har skjoent saa tok det lenger tid aa faa internett i huset enn det vi foerst hadde trodd. Alt var bestilt og klappet og klart, vi skulle faa hundrevis av kanaler og superfast brebaand fra Sky. Kunne det blir bedre? Etter ca. 2 uker med venting kom endelig innstalasjons-folka paa doera, og vi hoppet og danset av glede, men det skulle ikke vare lenge. Et par minutter etter ankomsten deres, fikk vi vite at signalene ble blokkert av traerne (og det er noen jaevli stygge traer, ogsaa) i hagene rundt. Synd for oss. Og naa er alle, inkuldert meg, saa [late] opptatt med andre ting, at ingen tar seg tid til aa fikse det. Ja, naa vet dere i hvert fall grunnen til at det ikke har blitt noe saerlig blogging i det siste. Superinteressant historie i grunn.
I dette oyeblikk har jeg det veldig vondt. Hvorfor?
For det forste saa er £10 alt jeg eier i denne verden for oyeblikket. Ble frastjaalet lommeboken min paa Punk Nightclub forrige torsdag. Med en gang jeg merket det gikk jeg til vaktene og forklarte situasjonen, og etter to sekunder fikk jeg lommeboken tilbake. Jeg var dodslettet over at alt som manglet var en 10'er og at alle kortene fremdeles var der, men da jeg skulle ta ut penger i minibanken litt senere, var Visa-kortet sperret. dagen etterpaa ringte jeg banken, som kunne fortelle at nesten 7000,-, med andre ord 3/4 av det jeg hadde aa leve for fram til jul, har blitt tatt ut av konto. Krise. Faar jeg det igjen av banken? I don't know. De maatte i alle fall sende meg nytt kort, men kunne de sende det til adressen min i London? Neida. De maa foerst sende det til mamma og saa maa hun sende det til meg. Det kan ta aar og dag.
Dette tap av midler har foert til negative ting som at...
1. jeg har konstant roykesug: Jeg pleier ikke aa faa det saa lett, men i en saapass stressende situasjon som denne. I tillegg har vi masse skolearbeid, inkludert drama, som tar livet av meg. Men med £10 i lomma, handler det om aa prioritere komfort i rompa (aka dopapir) over psykisk komfort (aka Marlboros)
2. jeg blir kjedelig aa ha med paa byen. Jeg har jo ikke raad til aa kjoepe meg en liten ol en gang.
3. Oyster-kortet tomt og at jeg har ikke raad til aa fylle paa, saa jeg er stuck i Roehampton paa ubestemt tid.
4. jeg lider av matmangel. Lever paa rett-i-koppen tomatsuppe og loff, som igjen foerer til:
*Bleikhet og de moerkeste ringene under oynene you will ever see
*Surmulig og lite energi
*Magesmerter
*Enda mer roykesug
*Snylting paa andre folk
*Verdens ekleste hud, den saa jo faen meg bedre ut naar jeg levde paa ol, royk og junk i sommer
Som dere kanskje har skjoent saa tok det lenger tid aa faa internett i huset enn det vi foerst hadde trodd. Alt var bestilt og klappet og klart, vi skulle faa hundrevis av kanaler og superfast brebaand fra Sky. Kunne det blir bedre? Etter ca. 2 uker med venting kom endelig innstalasjons-folka paa doera, og vi hoppet og danset av glede, men det skulle ikke vare lenge. Et par minutter etter ankomsten deres, fikk vi vite at signalene ble blokkert av traerne (og det er noen jaevli stygge traer, ogsaa) i hagene rundt. Synd for oss. Og naa er alle, inkuldert meg, saa [late] opptatt med andre ting, at ingen tar seg tid til aa fikse det. Ja, naa vet dere i hvert fall grunnen til at det ikke har blitt noe saerlig blogging i det siste. Superinteressant historie i grunn.
I dette oyeblikk har jeg det veldig vondt. Hvorfor?
For det forste saa er £10 alt jeg eier i denne verden for oyeblikket. Ble frastjaalet lommeboken min paa Punk Nightclub forrige torsdag. Med en gang jeg merket det gikk jeg til vaktene og forklarte situasjonen, og etter to sekunder fikk jeg lommeboken tilbake. Jeg var dodslettet over at alt som manglet var en 10'er og at alle kortene fremdeles var der, men da jeg skulle ta ut penger i minibanken litt senere, var Visa-kortet sperret. dagen etterpaa ringte jeg banken, som kunne fortelle at nesten 7000,-, med andre ord 3/4 av det jeg hadde aa leve for fram til jul, har blitt tatt ut av konto. Krise. Faar jeg det igjen av banken? I don't know. De maatte i alle fall sende meg nytt kort, men kunne de sende det til adressen min i London? Neida. De maa foerst sende det til mamma og saa maa hun sende det til meg. Det kan ta aar og dag.
Dette tap av midler har foert til negative ting som at...
1. jeg har konstant roykesug: Jeg pleier ikke aa faa det saa lett, men i en saapass stressende situasjon som denne. I tillegg har vi masse skolearbeid, inkludert drama, som tar livet av meg. Men med £10 i lomma, handler det om aa prioritere komfort i rompa (aka dopapir) over psykisk komfort (aka Marlboros)
2. jeg blir kjedelig aa ha med paa byen. Jeg har jo ikke raad til aa kjoepe meg en liten ol en gang.
3. Oyster-kortet tomt og at jeg har ikke raad til aa fylle paa, saa jeg er stuck i Roehampton paa ubestemt tid.
4. jeg lider av matmangel. Lever paa rett-i-koppen tomatsuppe og loff, som igjen foerer til:
*Bleikhet og de moerkeste ringene under oynene you will ever see
*Surmulig og lite energi
*Magesmerter
*Enda mer roykesug
*Snylting paa andre folk
*Verdens ekleste hud, den saa jo faen meg bedre ut naar jeg levde paa ol, royk og junk i sommer
5. jeg ser ut som en uteligger. Har ikke raad til aa kjoepe vaskemiddel, saa jeg stinker og maa bruke de samme klaerne om og om igjen, som igjen forer til:
*at planen min om aa bli sportslig gikk rett i dass. Kan jo ikke jogge i de samme klaerne hver dag uten aa vaske de litt innimellom. Aesj!
*mitt sosiale liv er paa hell. Kan jo ikke akkurat sette meg ved siden av folk naar jeg lukter og sert ut som jeg gjoer for oyeblikket.
Kunne sikkert ramset opp ti tusen andre negative ting ogsaa, men lar det bli med dette for denne gang. Jo, forresten, dette maa jeg abre ta med, selv om det ikke har noe med pengemangel aa gjoere. Naar jegs rkiver dette er det egentlig meningen at jeg skal jobbe med en presentasjon ved navn 'The Auteur Theory: With Reference to David Lynch'. Det hoeres kanskje enkelt og greit ut, men de som ikke har hatt faget 'Film Theory and Critisism' paa skolen, skal holde kjeften lukka, for filmteori er noe av det vanskeligste jeg har vaert borti (jaaada, det er jo litt interessant ogsaa). Presentasjonen skal vaere klar til i morgen. Jeg har ikke begynt.
Stakkars, stakkars meg.
Synes samtlige som har lest igjennom dette har et hjerte av kald granitt om de ikke bidrar med om ikke ikke en sum penger, saa i alle fall en troestende kommentar.
For at dere skal synes enda mere synd paa meg saa legger jeg ved en illustrasjon.
*at planen min om aa bli sportslig gikk rett i dass. Kan jo ikke jogge i de samme klaerne hver dag uten aa vaske de litt innimellom. Aesj!
*mitt sosiale liv er paa hell. Kan jo ikke akkurat sette meg ved siden av folk naar jeg lukter og sert ut som jeg gjoer for oyeblikket.
Kunne sikkert ramset opp ti tusen andre negative ting ogsaa, men lar det bli med dette for denne gang. Jo, forresten, dette maa jeg abre ta med, selv om det ikke har noe med pengemangel aa gjoere. Naar jegs rkiver dette er det egentlig meningen at jeg skal jobbe med en presentasjon ved navn 'The Auteur Theory: With Reference to David Lynch'. Det hoeres kanskje enkelt og greit ut, men de som ikke har hatt faget 'Film Theory and Critisism' paa skolen, skal holde kjeften lukka, for filmteori er noe av det vanskeligste jeg har vaert borti (jaaada, det er jo litt interessant ogsaa). Presentasjonen skal vaere klar til i morgen. Jeg har ikke begynt.
Stakkars, stakkars meg.
Synes samtlige som har lest igjennom dette har et hjerte av kald granitt om de ikke bidrar med om ikke ikke en sum penger, saa i alle fall en troestende kommentar.
For at dere skal synes enda mere synd paa meg saa legger jeg ved en illustrasjon.
Feel the sorrow and the pain!!!
Piis!
Sofia
mandag 29. september 2008
London calling, speak the slang now
Er back in London, men har ikke fått skaffet meg internett enda, men oppdateringer kommer så fort vi får fiksa det. Elsker det nye huset, selvom jeg har fått "dødsrommet"!
Piis!
Sofia
Piis!
Sofia
tirsdag 23. september 2008
søndag 21. september 2008
Where were you in 92?
I går kveld hadde jeg den store glede av å finne alle de gamle skoledagbøkene mine. Fra 1998 - 2003. Og det er det jeg kaller underholdende lesing! Husker dere hva dere holdt på med på den tiden? Hva som var hipt og hva som var kult? Tenkte jeg skulle lage en liten oversikt over hva jeg og mine venner brydde oss om på den tiden. Håper det er noen som kjenner seg igjen. Eller kanskje ikke... (Jeg skrev som regel bare i boken sommeren før jeg faktisk begynte på skoleåret, så jeg velger på skrive ned alderen deretter. Skrivefeil vil ikke bli korrigert)
97/98
Min alder: 9 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Min første skoledagbok. Jeg husker hvor stas det var. TOPP var nesten litt voksent og de andre jentene i klassen hadde helst Wendy eller Penny eller Pusur. Jeg er 1.40cm på strømpelesten og veier 35kg. Bestevenninnen min heter Era og favorittartistene er Gwen Stefani og Spise Girls. Spise Girls er forresten også favorittplata og favorittfilmen, mens jeg hater 'Mot i Brøstet' og Backstreet Boys, og for så vidt de fleste andre gutter også. Allerede på dette tidspunktet er jeg fullstendig obsessed med kjendiser og 'popp stjerner!'
Mine venner
Det er noen jenter som alltid får skrive først i skoledagbøkene. De som alltid skriver de mest pompøse og hyggelige innleggene. Det er disse jentene du egentlig ikke liker og egentlig ikke har så mye til felles med i det hele tatt, men får de ikke skrive først i boka, så blir du hetset i flere uker og deffinitivt ikke invitert i noen bursdagsfester i nærmeste fremtid. De "kule" jentene. I 97 elsker disse jentene Spice Girls, Speis Girls, ACVA, Melai C, Melai B og Jan Teigen og favorittsangen deres er "Hove sjike moven" (oversatt "Who do you think you are?" med Spice Girls). De elsker å kysse og kline og 'går gjennom ild og vann' for å møte gutter.
De ikke fullt så kule følger på med å skrive 'Speis Girls' fordi de blir ditches on de påstår at det skrives på noen annen måte, og alle har kjæreste. Bortsett i fra meg.
98/99
Alder: 10 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Alle gutter bortsett i fra Hanson brødrene er fremdeles dødsteite, så jeg har ingen drømmekjæreste, men min bestevenninne heter Era og idolet, favorittartisten- og plata er Celine Dion. S'en er blitt byttet ut med en C i Spice Girls, som fremedles ligger høyt på elsk-lista. Jeg hater derimot Leonardo diCaprio, makrell, matte og Smurfe-Lars (?). Og min beste side er definitivt at 'Jeg er nokså kul'.
Mine venner
De føler seg fine, glade, søvni og ok og jeg skal trøste dem hvis de gråter. Det som gjør verden bedre er fred, å ha det godt, at skolen ikke var og å treffe gutter. 'Småstjerner', 'Sunsus Bits' (Wild guess: Sunset Beach?) og 'MacGyver' er favorittene på skjermen, mens i de nyinnkjøpte CD-spillerne er det Aqua med 'My og my', Aaron Carter og 'Oa hela naten'. Alle hater, hater, hater øl og vin, men drikker gjerne brus og spiser pizza og grøt (say what? ukred!)
99/00
Alder: 11 år
Typ bok: Grøssernes skoledagbok
Meg om meg
Tiden da jeg er med i grøsserklubben og mine største helter er Krølle, Vampyria og R.L. Stine. Denne boken er fylt med skuffende noveller som ikke er skumle en gang, men "Meg selv" sidene er utelatt. Kjipt.
Mine venner
Den første vennesiden er allerede fylt ut av Krølle, noe som er en fryktelig nedtur for bestevenninna. Det ekleste vennenne mine har vært med på er å tisse i buksa, bli tatt som tyv, gå på ring på spring hos fru Berg og å se Krølle inn i øynene. De ønsker å bli husket for den gode seg, å drite seg ut, å rulle rett ut i grøfta med stor fart og rulleskøyter, at de er rare og feite og for å være "en helt vanlig jente". I valget mellom å bo i en gammel gymbag eller i krypten til Krølle, svarer samtlige gymbagen. Dette må være den dårligste skoledagboken i historien.
2000/2001
Alder: 12 år
Typ bok: PLYSJ skoledagbok
Meg om meg
By far den hippeste skoledagboken noen sinne. Med tittel printet inn i plysj og en hott, barmaget dame i Miss Sixty-bukser og N-sko, slengt i en übermoderne stol, på forsiden. Denne ganger er jeg ikke så åpen om musikksmaken min, men er både "snill og grei" og bruker mesteparten av tiden min på venner, data og piano. Har åpenbart litt problemer med løping og høydehopp, og er ikke særlig glad i verken skolen eller friidrett generelt. Dette er den perioden da cooper-testen tar livsgnisten fra meg to ganger i året. Når jeg blir ORDENTLIG STOR, har jeg tenkt å bli skuespiller eller motedisigner, og jeg kler meg helst i "lyse farger". På toppen av ønskelisten står verken Leonardo eller Freddie Prince Jr., men "fred i verden", og livsmotto er "Stå på!". Litt av en orginal.
Denne gangen er jeg mye flinkere til å fylle ut de månedlige spørreskjemaene og særlig i januar tar jeg litt av. Her kommer det fram at den kjedeligste dagen i januar er nyttårsaften "fordi nesten ingen var fulle" men at resten av måneden kan beskrives med ordet "Fed!". Planene mine for februar er bl. a. begynne å snakke kristiansandsk (på denne tiden flytter mamma altså til Kristiansand etter skillsmissen) og brått hoppet fra Celine til Eminem og Alice DeeJay.
Mine venner
De "kule" er blitt byttet ut med blandt andre Anja, som er den første som skriver. På fritiden stjeler vi mat fra buffeten til flyktningemottaket på flystasjonen og fyller skoledagbøkene våre med "adjektivhistorier", overloada med stygge ord som vi leser høyt på sengen. Vennene mine, som denne gangen også består av noen gutter, beskriver seg selv som glade, ville, tøffe, rare, spesielle, stygge, domme, sexsy, skjønne, pratsomme, morsomme, strenge, teite, feite og ok. Jeg blir av dem kalt bl. a. kul, humoristisk, snill, søt, sjenert, rar, dom, kjedelig og grøssete. Litt av noen inntrykk! Alle hater Barne-tv, men synger høyt til både 'American Pie' med Madonna og "sangene på A1 cden". Det beste de vet er enten å spise og være med venner, eller å kline og kysse. Jeg henger med de førstnevnte.
Det er two books to go, men de rekker jeg ikke før bussen går tilbake til Kristiansand. Tar de kanskje med, er jo morsomt å mimre litt.
Noen som kjenner seg igjen forresten?
Piis!
Sofia
97/98
Min alder: 9 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Min første skoledagbok. Jeg husker hvor stas det var. TOPP var nesten litt voksent og de andre jentene i klassen hadde helst Wendy eller Penny eller Pusur. Jeg er 1.40cm på strømpelesten og veier 35kg. Bestevenninnen min heter Era og favorittartistene er Gwen Stefani og Spise Girls. Spise Girls er forresten også favorittplata og favorittfilmen, mens jeg hater 'Mot i Brøstet' og Backstreet Boys, og for så vidt de fleste andre gutter også. Allerede på dette tidspunktet er jeg fullstendig obsessed med kjendiser og 'popp stjerner!'
Mine venner
Det er noen jenter som alltid får skrive først i skoledagbøkene. De som alltid skriver de mest pompøse og hyggelige innleggene. Det er disse jentene du egentlig ikke liker og egentlig ikke har så mye til felles med i det hele tatt, men får de ikke skrive først i boka, så blir du hetset i flere uker og deffinitivt ikke invitert i noen bursdagsfester i nærmeste fremtid. De "kule" jentene. I 97 elsker disse jentene Spice Girls, Speis Girls, ACVA, Melai C, Melai B og Jan Teigen og favorittsangen deres er "Hove sjike moven" (oversatt "Who do you think you are?" med Spice Girls). De elsker å kysse og kline og 'går gjennom ild og vann' for å møte gutter.
De ikke fullt så kule følger på med å skrive 'Speis Girls' fordi de blir ditches on de påstår at det skrives på noen annen måte, og alle har kjæreste. Bortsett i fra meg.
98/99
Alder: 10 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Alle gutter bortsett i fra Hanson brødrene er fremdeles dødsteite, så jeg har ingen drømmekjæreste, men min bestevenninne heter Era og idolet, favorittartisten- og plata er Celine Dion. S'en er blitt byttet ut med en C i Spice Girls, som fremedles ligger høyt på elsk-lista. Jeg hater derimot Leonardo diCaprio, makrell, matte og Smurfe-Lars (?). Og min beste side er definitivt at 'Jeg er nokså kul'.
Mine venner
De føler seg fine, glade, søvni og ok og jeg skal trøste dem hvis de gråter. Det som gjør verden bedre er fred, å ha det godt, at skolen ikke var og å treffe gutter. 'Småstjerner', 'Sunsus Bits' (Wild guess: Sunset Beach?) og 'MacGyver' er favorittene på skjermen, mens i de nyinnkjøpte CD-spillerne er det Aqua med 'My og my', Aaron Carter og 'Oa hela naten'. Alle hater, hater, hater øl og vin, men drikker gjerne brus og spiser pizza og grøt (say what? ukred!)
99/00
Alder: 11 år
Typ bok: Grøssernes skoledagbok
Meg om meg
Tiden da jeg er med i grøsserklubben og mine største helter er Krølle, Vampyria og R.L. Stine. Denne boken er fylt med skuffende noveller som ikke er skumle en gang, men "Meg selv" sidene er utelatt. Kjipt.
Mine venner
Den første vennesiden er allerede fylt ut av Krølle, noe som er en fryktelig nedtur for bestevenninna. Det ekleste vennenne mine har vært med på er å tisse i buksa, bli tatt som tyv, gå på ring på spring hos fru Berg og å se Krølle inn i øynene. De ønsker å bli husket for den gode seg, å drite seg ut, å rulle rett ut i grøfta med stor fart og rulleskøyter, at de er rare og feite og for å være "en helt vanlig jente". I valget mellom å bo i en gammel gymbag eller i krypten til Krølle, svarer samtlige gymbagen. Dette må være den dårligste skoledagboken i historien.
2000/2001
Alder: 12 år
Typ bok: PLYSJ skoledagbok
Meg om meg
By far den hippeste skoledagboken noen sinne. Med tittel printet inn i plysj og en hott, barmaget dame i Miss Sixty-bukser og N-sko, slengt i en übermoderne stol, på forsiden. Denne ganger er jeg ikke så åpen om musikksmaken min, men er både "snill og grei" og bruker mesteparten av tiden min på venner, data og piano. Har åpenbart litt problemer med løping og høydehopp, og er ikke særlig glad i verken skolen eller friidrett generelt. Dette er den perioden da cooper-testen tar livsgnisten fra meg to ganger i året. Når jeg blir ORDENTLIG STOR, har jeg tenkt å bli skuespiller eller motedisigner, og jeg kler meg helst i "lyse farger". På toppen av ønskelisten står verken Leonardo eller Freddie Prince Jr., men "fred i verden", og livsmotto er "Stå på!". Litt av en orginal.
Denne gangen er jeg mye flinkere til å fylle ut de månedlige spørreskjemaene og særlig i januar tar jeg litt av. Her kommer det fram at den kjedeligste dagen i januar er nyttårsaften "fordi nesten ingen var fulle" men at resten av måneden kan beskrives med ordet "Fed!". Planene mine for februar er bl. a. begynne å snakke kristiansandsk (på denne tiden flytter mamma altså til Kristiansand etter skillsmissen) og brått hoppet fra Celine til Eminem og Alice DeeJay.
Mine venner
De "kule" er blitt byttet ut med blandt andre Anja, som er den første som skriver. På fritiden stjeler vi mat fra buffeten til flyktningemottaket på flystasjonen og fyller skoledagbøkene våre med "adjektivhistorier", overloada med stygge ord som vi leser høyt på sengen. Vennene mine, som denne gangen også består av noen gutter, beskriver seg selv som glade, ville, tøffe, rare, spesielle, stygge, domme, sexsy, skjønne, pratsomme, morsomme, strenge, teite, feite og ok. Jeg blir av dem kalt bl. a. kul, humoristisk, snill, søt, sjenert, rar, dom, kjedelig og grøssete. Litt av noen inntrykk! Alle hater Barne-tv, men synger høyt til både 'American Pie' med Madonna og "sangene på A1 cden". Det beste de vet er enten å spise og være med venner, eller å kline og kysse. Jeg henger med de førstnevnte.
Det er two books to go, men de rekker jeg ikke før bussen går tilbake til Kristiansand. Tar de kanskje med, er jo morsomt å mimre litt.
Noen som kjenner seg igjen forresten?
Piis!
Sofia
lørdag 20. september 2008
PowerBlogGirls
To innlegg på en kveld = too much. Men jeg leste et innlegg på Kathleens blogg om jentene jeg velger å kalle PowerBlogGirls og da måtte jeg bare bidra litt med mitt.
I dag kjøpte pappaen min TOPP til lillesøster, og jeg endte selvfølgelig opp med å prioritere det over mitt eget DET NYE. Og lite overaskende var det overøst med Celines småskryt (ja, vi vet at du tror at du oppdaget chinosene, har vært i L.A. og festet med Steve Aoki og møtt hele castet til High School Musical 3, men so what? Get over it), Hillevis pannebånd aka mushroomhead og fire sider med halvnakne Zac Efron og Vanessa Hudgens på stranden. Men også tre intervjuer med tre umiskjennelige bloggpiker hadde fått plass mellom bladets to glansa permer. Her er de, visstnok Norges nye it-girls og moteikoner. En av dem, hun som har 10 000 treff i uka, har vi lest om i både Spirit, Inside og flere norske aviser tidligere. Vi vet allerede hva hun elsker og hater, på skolen, musikkfronten, catwalken og i matveien. Vi vet når hun startet bloggen, hvorfor hun blogger og at hun over hode ikke liker å bli sammenliknet med Cory Kennedy og mote bryr hun seg egentlig ikke så veldig mye om. Vi har lest bloggen. For den har vi jo fått trykket opp i trynet av samtlige norske tidsskrifter det siste halve året.
Og hun er ikke den eneste. De er over alt. PowerBlogGirlsa. Hipsterbloggerne, for å være vel frekk, men den kategorien går vel de fleste bloggere, inkuldert friksol, under uansett. Det er dem som dagen derpå prioriterer å legge ut alle bildene (nei, sikkert ikke alle, for det må jo være hundrevis) fra kvelden før, i stedet for å sove ut og spise fyllemat. Det er dem vi vet hva har på seg hver dag, vi vet hvor de har vært, vi vet hva de har gjort og vi vet nøyaktig hva de mener om det. Noen ganger nyttig? Uten tvil! Men ofte lurer jeg på hvor prioteringene deres egentlig fungerer?
Og det stopper ikke her, nei. For det som forunderer meg mest er at bladene faktisk skriver om dem og spør de samme spørsmålene gang på gang. Hvorfor ikke bare sette inn en liten firkant med "Norges 10 beste blogger" og så linkene deres. (helst ikke det en gang) Vi får jo vite mer enn nok om dem ved å lese et par innlegg, om de ikke så også skal trykkes inn blant favorittkjendisene mine! De fleste har jo egne innlegg med "spørsmål fra leserne" der du kan spørre om "hva som helst bortsett fra narkotika" (wtf?).
Nå drar Kathleen og jeg på Immortal Technique konsert i Oslo, så da håper jeg ikke PowerBlogGirlsa står linet opp på rekke utenfor John Dee for å drepe oss med polaroidkameraene/drinkene/VIP-passene/tastaturene sine. Bare så dere vet det så liker jeg å lese bloggene deres. Jeg trenger bare hjelp til å forstå hva livene deres egentlig handler om?
Piis!
Sofia
I dag kjøpte pappaen min TOPP til lillesøster, og jeg endte selvfølgelig opp med å prioritere det over mitt eget DET NYE. Og lite overaskende var det overøst med Celines småskryt (ja, vi vet at du tror at du oppdaget chinosene, har vært i L.A. og festet med Steve Aoki og møtt hele castet til High School Musical 3, men so what? Get over it), Hillevis pannebånd aka mushroomhead og fire sider med halvnakne Zac Efron og Vanessa Hudgens på stranden. Men også tre intervjuer med tre umiskjennelige bloggpiker hadde fått plass mellom bladets to glansa permer. Her er de, visstnok Norges nye it-girls og moteikoner. En av dem, hun som har 10 000 treff i uka, har vi lest om i både Spirit, Inside og flere norske aviser tidligere. Vi vet allerede hva hun elsker og hater, på skolen, musikkfronten, catwalken og i matveien. Vi vet når hun startet bloggen, hvorfor hun blogger og at hun over hode ikke liker å bli sammenliknet med Cory Kennedy og mote bryr hun seg egentlig ikke så veldig mye om. Vi har lest bloggen. For den har vi jo fått trykket opp i trynet av samtlige norske tidsskrifter det siste halve året.
Og hun er ikke den eneste. De er over alt. PowerBlogGirlsa. Hipsterbloggerne, for å være vel frekk, men den kategorien går vel de fleste bloggere, inkuldert friksol, under uansett. Det er dem som dagen derpå prioriterer å legge ut alle bildene (nei, sikkert ikke alle, for det må jo være hundrevis) fra kvelden før, i stedet for å sove ut og spise fyllemat. Det er dem vi vet hva har på seg hver dag, vi vet hvor de har vært, vi vet hva de har gjort og vi vet nøyaktig hva de mener om det. Noen ganger nyttig? Uten tvil! Men ofte lurer jeg på hvor prioteringene deres egentlig fungerer?
Og det stopper ikke her, nei. For det som forunderer meg mest er at bladene faktisk skriver om dem og spør de samme spørsmålene gang på gang. Hvorfor ikke bare sette inn en liten firkant med "Norges 10 beste blogger" og så linkene deres. (helst ikke det en gang) Vi får jo vite mer enn nok om dem ved å lese et par innlegg, om de ikke så også skal trykkes inn blant favorittkjendisene mine! De fleste har jo egne innlegg med "spørsmål fra leserne" der du kan spørre om "hva som helst bortsett fra narkotika" (wtf?).
Nå drar Kathleen og jeg på Immortal Technique konsert i Oslo, så da håper jeg ikke PowerBlogGirlsa står linet opp på rekke utenfor John Dee for å drepe oss med polaroidkameraene/drinkene/VIP-passene/tastaturene sine. Bare så dere vet det så liker jeg å lese bloggene deres. Jeg trenger bare hjelp til å forstå hva livene deres egentlig handler om?
Piis!
Sofia
Jeg titter ut av vinduet og ser en...
...TRAKTOR!
Hey, dere søte små.
Noen skal i alle fall ikke ute på byen i dag!
Denne noen skal sitte hele kvelden og le av blogger og facebook-statuser, kanskje spise litt ostepop og drikke litt Cola Light (uten rom, ja) og se litt på TV3 og Fem og TV2 filmkanalen som hun vanligvis ikke har tilgang på. Høres ikke helt toppers ut? Nja, jeg vet ikke, men som dere kanskje skjønner er denne noen selveste MEG og jeg har ikke en gang sjans til å ombestemme meg i siste liten og slenge på meg mascaraen for så å styrte ned til Charlie's, for jeg er nemlig midt i verdens navle, Jølle på Lista. Her beveger ikke folk seg utenfor døra etter klokken 19.00 og ikke snakk om at det er et lys å se i et eneste vindu etter klokken 12.00 på lørdagskvelden. Jeg leste i dag i reisespalten DET NYE at Sigurd (ja, dere vet han rare fra 'Egil og Barbara'?) anbefalte Lista som et uvanlig og "kult" reisemål. Vet ikke om det er akkurat det sistnevnte jeg ville brukt for å forklare dette ingenmannsland, men sært er det i alle fall.
Ungdommen "hænge på Snaddårkiosken og ede snaddårloff" og de litt eldre drikker seg fra sans og samlig på byens eneste langåpne bule, nemlig "Pakkhiuset". Så går de ut og knuser ølflasker i "Bossgada" og kjøper fyllemat på Jafs, før de sloss om en av de tre taxiene som faktisk kjører på nattestid. Natteravner og politi har sansynligvis allerede da lagt et par fler mennesker i bakken enn de kommer til å gjøre i løpet av hele helgen i Kristiansand, og har du ikke snublet over en russ som med blodige knær har krabbet fra "Sæntåreh" til "Havnekiosken", er du garantert å i alle fall ha sett andre som har vært så uheldige.
Ok, dette er antagelser. Historier. Jeg har faktisk aldri vært så modig at jeg har turt å bevege meg ut i Farsund (nærmeste byen, ikke sant?) på en lørdags aften. Dette på tross av jeg er oppvokst her og har tilbrakt 15 år av mitt liv her. Det er ikke det at det byr meg i mot å se gamle klassekamerater snuble i sitt eget spy (nei, jeg har ikke noe i mot dem, men det er jo alltid morsomt når noen skader seg!) eller at jeg egentlig har noe imot å gjøre det samme foran dem (det er jo ikke akkurat som om jeg trenger å¨øve meg), men når jeg er på besøk hos pappa, nei, da vil jeg helst holde meg innenfor husets fire veggr. Kanskje gå en tur langs grusveien eller stranda. Kanskje bare slenge i stua hele dagen. Uansett er jeg veldig lite hypp på å møte folk når jeg er her. Dette er fristedet mitt. Rehab. Jeg sier til og med nei takk når pappa spør om jeg vil ha en øl. Her er jeg usynlig. Som regel holder jeg ikke ut i mer enn et par dager før jeg bare MÅ tilbake til sivilisasjonen. Men enn så lenge. Akkurat i dag så elsker jeg det.
Pappa og meg
Piis!
Sofia
mandag 8. september 2008
Maisungene
Neida, så klart døde vi ikke. Kathleen og jeg har laget en radioblogg om hele turen, men Windows Movie Maker er stri og vil ikke la meg redigere ferdig i dag, så dere får bare være tålmodige.
Ellers? De to-tre siste dagene har jeg ligget som en blodhund i senga med katten på den ene sida og toshiba på den andre (litt bøll har jeg også bedrevet, men ikke på dagtid da). Surfthechannel har overtatt plassen til onkel alkohol og jeg har til og med sunket så lavt at jeg har sett hele to, TO, episoder av 90210 (ja, den derre nye Beverly Hills serien)! Og ja, grunnen til at jeg ikke har sett fler er at de ikke har kommet ut enda. Jææææævli krise. Har også fått med meg sesongstart på One Tree Hill, Gossip Girl og sist, men ikke på langt nær minst, Americas Next Top Model cycle 11!!! Tar helt av denne gangen ass, jeg lover dere, det er til og med en transe med som alle disser. Hun kommer jo selvfølgelig ikke til å vinne, men likevel. Og kan sevfølgelig ikke utelte den lesbiske veganeren som egentlig bare er der for å få seg noe. Å, det er så USA! L.O.V.E. it!
Korrekt. Jeg er en loser. Men se ut av vinduet da. Det frister ikke akkurat å jogge rundt og sitte på utekafe (som for meg er den enese måten å sitte på kafe på). Å gå hjem fra byen mitt på natta er heller ikke på toppen av koselista, så da, ja... what can I say?
Hihi, I går så Kathleen og jeg 'Children of the Corn', som for så vidt er et must for alle. Ja, dere vet den Stephen King-filmen med superskumle Isaac og enda skumlere Malachi (jeg ler hver gang han kommer opp på skjermen, men egentlig blir jeg dritredd) som overbeviser barna i den lille byen Gatlin om å drepe alle voksne for å dyrke 'han som går bak rekkene' (om det er Gud eller Satan er litt uklart) og lager kors av maiskolber? Og så kommer det et ungt, fryktelig irriterende par, som er på gjennomkjøring, i skade for å kjøre over en av ungene (men han har jo allerede blitt drept av... dututu... Malachi) og prøver å finne en telefon i småbyen. Det går selvfølgelig dårlig. Filmen anbefales på det varmeste! Isaac har den kuleste stemmen noen sinne og Malachi, uten tvil, den største og styggeste kjeften. Ja, fy faen!
Hallo, jeg fant akkurat ut at han som spiller Malachi, Courtney Gains, har spilt i mange filmer etterpå? WTF??? Hvem vil caste han etter det der? Jesus. Og herregud, too much, han har myspace også.
Men en ting vi lurer på er: Filmen er, som sagt, basert på en novelle av Stephen King, ved samme navn. Hva har novellen blitt oversatt til på norsk? Barn av maisen? Maisbarna? Jeg holder en knapp på Maisungene, men hva tror dere? Alle forslag blir mottat med takk!
Piis!
Sofia
søndag 31. august 2008
Siste holdeplass før prostitusjon!!!
Hallo, nå har vi virkelig driti oss på draget. Som noen kanskje vet tok Kathleen og jeg en liten haiketur til Køben. Det kommer mer om det senere, men akkurat nå må jeg bare informere om at vi seriøst vurderer både prostitusjon og pushing av diverse ulovligheter av denne grunn: Jeg mistet lommeboken, sperra kortet og ble rett etterpå oppringt av en hyggelig fyr som hadde funnet den. Dritbra! Men. Jeg hadde jo sperra kortet! Og Kathleen er helt blakk. Unnskyld, hun har 39 kroner. Og nettbanken til Sri (mamma Hagen) er nede, så da sitter vi her da. Uten mat. Uten bussbillett. Tenkte å stavre oss til Oslo. Penger kommer inn i morgen... kanskje. Inntil da. Farvel. Kanskje vi dør. Men vi elsker dere!
Piis!
Kathleen & Sofia
Piis!
Kathleen & Sofia
tirsdag 19. august 2008
mandag 11. august 2008
A rush of blog to the head
Kos dere med denne.
Hey yall!
Da var det visst bloggetid igjen. Klokken er selvfølgelig over ett på natten, og jeg burde vært i seng. Men den gang ei.
Bare så dere vet det, så har jeg hatt en fryktelig deilig dag i dag. Skulle egentlig på jobb på Hartmanns Marina kl. 11, men en time før fikk jeg melding om at jeg ikke trengte å komme pga. dårlig vær. Gjett om jeg sov til halv tre a?! Ikke var jeg fyllesyk heller, for i går kveld hadde Daniel, Helene og jeg (og egentlig Kathleen også) bestemt oss for å droppe onkel alkohol og ta en skikkelig "Mannen som elsket Yngve"-aften, men ettersom den ikke hadde kommet på dvd enda, endte vi opp med en skikkelig sær film ved navn 'The living and the dead' (nei, den kan ikke forveksles med "The living dead" etc. i det hele tatt) og 'Superbad'. Førstnevnte var kategorisert som thriller/horror, men jeg ville heller sagt psykodrama. Uansett, anbefales!
Så, edru og fornøyd, slang jeg meg noen timer i badekaret og læxa, før jeg kastet meg over dataen og en langvarig eBay-skattejakt. For øyeblikket er det 19 fantastiske "items" som ligger og venter på "watching"-lista mi. Og der gikk den lønna. Dere får se når jeg vinner, hehe.
Lite innholdsrik dag til tross, jeg storkoste meg!
Sååååå, dere vet jeg har en liten Maddy-obsession, så jeg må bare vise dere dette.
Sjekk ut 2:40 - 2:45.
Over på noe annet: Sorry, Hans N, men det er en ny hot modell in town. Lillebror Franz sporter ulike looker og brillierer foran kameraet til Albertine Søvik Weisser. Hvilke bør han gå for?
Look 1: Slesk bærumssoss?
Look 2: Tøff ikke-faen-hiphoppah?
Look 3: Stilig rockekjegas?
Hvem ringer Elite?
Piis!
Sofia
mandag 4. august 2008
Do the dance
Coco Rocha er jo helt vill.
Nei, vi er ikke døde. Og nei, vi har ikke gitt opp bloggen. Vi har bare tatt oss en aldri så liten sommerferie. Begge to jobber nesten hver dag og da blir det gjerne til at vi prioriterer fest og moro framfor blogging. Sikkert ikke riktig bloggeretikette, but what can you do? Ølen kaller.
Nå begynner derimot sommeren å nærme seg slutten. Jeg hater intenst å innrømme det, men det er så sant som at jeg fremdeles har nesten to måneders ferie før jeg kan flytte inn i huset vårt i London. Barna begynner jo på skolen om under to uker!
Så, hva kan jeg bedrive tiden med bortsett fra jobbing og fest (ja, det kan faktisk bli litt ensformig i lengden)? Alle forslag mottas med takk. Jeg skal i alle fall lære meg å bestyre kameraet mitt manuelt og følge intenst med på yr.no og... hmm, det er vel det. Bli en ram blogger? Tror ikke det ligger helt i min natur, men jeg kan jo prøve. En uke med regn er jo, som dere sikkert vet, meldt.
Her er mitt andre hjem, Vågsbygd Vask & Rens. Og nei, det er faktisk ikke tatt med selvutløser.
Som dere kanskje ser, har jeg fått fast medlemskap i Sound of happiness siden sist. Det har ikke Danilicious fått tilbud om. Foreløpig.
Piis!
Sofia
onsdag 9. juli 2008
mandag 7. juli 2008
Yummy, yummy, yummy...
I've got love in my tummy. I alle fall mat snart.
incest
more incest
Piis!
Daniel & Sofia
incest
more incest
Piis!
Daniel & Sofia
torsdag 19. juni 2008
H.O.V.E.
Hey yall!
I morgen drar jeg til Arendal og Hovefestivalen. Jeg/vi gleder meg/oss kjempemasse, på tross av at vi kommer til å slite oss ut som frivillige i baren. Jeg jobbet i Hovescene-baren i fjor, og lovet meg selv at jeg aldri, aldri mer skulle jobbe som frivillig under en festival, men i nøden... gjør i alle fall jeg det meste. Og så ble det Hovescenen i år også!
Men ja, vi sees kanskje der folkens.
DO THE D.A.N.C.E.!
Piis!
Sofia
I morgen drar jeg til Arendal og Hovefestivalen. Jeg/vi gleder meg/oss kjempemasse, på tross av at vi kommer til å slite oss ut som frivillige i baren. Jeg jobbet i Hovescene-baren i fjor, og lovet meg selv at jeg aldri, aldri mer skulle jobbe som frivillig under en festival, men i nøden... gjør i alle fall jeg det meste. Og så ble det Hovescenen i år også!
Men ja, vi sees kanskje der folkens.
DO THE D.A.N.C.E.!
Piis!
Sofia
tirsdag 17. juni 2008
Dirty Efron
<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3Hvis ryktene og intervjuene er sanne, er Zac er skikkelig grisegutt. Han dusjer aldri etter basketballkamper, og er generelt egentlig ikke glad i å dusje. Lekkerbisken bruker heller våtservietter hvis han lukter litt.
Jaja, det er vel kanskje sånn de skal være nå til dags. Sweaty and smelly.
Jaja, jeg elsker deg alltid uansett Zachary David Alexander Efron.
(Litt ironisk, men likevel.. Dere er vel enige i at there's just something about Zac?)
Nike Air
Du kan ikke spille basket. Du kan ikke skate. Du kan egentlig ingen slags sporter, men du VIL trene og du VIL ha kule bilder. Så hva gjør du? Play some airsports!
Illustrasjon:
Illustrasjon:
Nike sko selvfølgelig!
Piis!
1. Airskating: Alt du trenger er en skaterampe, kondis (vel...) og godt humør.
Illustrasjon:
Mellom øktene er det viktig å slappe av:
2. Airbasket: Alt du trenger her er i bunn og grunn en basketball kurv.
Illustrasjon:
Og for å toppe det hele?
Nike sko selvfølgelig!
Og som vi sier på engelsk: I would like this (Samantha Ronson's skoskap):
Stay fit, bebs!
Piis!
Sofia
søndag 15. juni 2008
Not exactly a party
Gjett hva jeg har brukt helgen til?
Første mann som gjetter riktig får omtale av bloggen sin på bloggen vår. Kan du motstå? I don't think so! Særlig med så mange lesere som vi har, haha. Men prøv likevel.
Hint:
Jeg er en gammel teddybjørn
så snill som bare det
og hver gang jeg skal brumme litt
begynner jeg å le
Det har jeg lært av Marian
d'er hun som eier meg
og ingen kan vel tøyse slik
som Marian og jeg
- Bjørn Eidsvåg
og jeg er på Lista.
På veien ned hit hørte jeg, for første gang på lenge, gjennom hele iPod lista med Velvet Underground og skjønte enda en gang at det er den ultimate sommermusikken (for meg). Kanskje fordi jeg oppdaget dem en sommer for 3-4 år siden? Eller fordi jeg så Lou Reed på Norwegian Wood for to somre siden? Eller på grunn av bananen? Banan - sommer, hallo!? Eller fordi de får meg til å tenke på sola?
Her er uansett en liten smakebit, Venus in Furs, verdens mest sexy sang, om enn ikke den mest sommerlige.
Hva er den ultimate sommermusikken for deg, biatch?
Piis!
Sofia
Første mann som gjetter riktig får omtale av bloggen sin på bloggen vår. Kan du motstå? I don't think so! Særlig med så mange lesere som vi har, haha. Men prøv likevel.
Hint:
Jeg er en gammel teddybjørn
så snill som bare det
og hver gang jeg skal brumme litt
begynner jeg å le
Det har jeg lært av Marian
d'er hun som eier meg
og ingen kan vel tøyse slik
som Marian og jeg
- Bjørn Eidsvåg
og jeg er på Lista.
På veien ned hit hørte jeg, for første gang på lenge, gjennom hele iPod lista med Velvet Underground og skjønte enda en gang at det er den ultimate sommermusikken (for meg). Kanskje fordi jeg oppdaget dem en sommer for 3-4 år siden? Eller fordi jeg så Lou Reed på Norwegian Wood for to somre siden? Eller på grunn av bananen? Banan - sommer, hallo!? Eller fordi de får meg til å tenke på sola?
Her er uansett en liten smakebit, Venus in Furs, verdens mest sexy sang, om enn ikke den mest sommerlige.
Hva er den ultimate sommermusikken for deg, biatch?
Piis!
Sofia
onsdag 11. juni 2008
Bloggesperre
Yes, da var vi back together igjen. Jeg går fullstending på veggene etter bare litt over en uke i Kristiansand. Godt å se igjen familie og venner selvfølgelig, men når vi til og med blir forvist fra Charlie's bar på en TIRSDAG, ja da... hva mer kan jeg si annet en at jeg håper det var et engangstilfelle? Jaja, kan vel ikke klage?
Ja, jeg har bloggesperre. Så tidlig i ''blogglivet'', tenker du kanskje? Jepp, slik er det. Så da er det vel bare å skrive om random shit som dukker opp i hodet mitt. Sånn som dette antrekket Mary-Kate (you know you love her a lil bit) spradet rundt i på Elle photoshoot:
I mine øyne er dette det perfekte sommerantrekket i år, altså.
Shorts fra Levi's (må vel finne fram mine, nå som jeg har fått firming bodylotion i hus, hahaha)
T-skjorte fra Nation Ltd.
Skinnvest fra Etro (den som hadde 10 000 kr å bruke på slikt)
Nydelig bilde er det også. jeg tenker litt 60's av en eller annen grunn, og så litt 'Grease'. Elsker komposisjonen av bilde og. Litt rar på en måte.
Men(neh...) når jeg først er inne på mote, hva synes dere om disse to tingene: Denimjakker og vide bukser? I know I love it.
Hallo, jeg føler at jeg høres så fryktelig overfladisk ut når jeg skriver om klær og sånt. Ikke at det er overfladisk å skrive om det generelt, men jeg bare klarer ikke å gjøre det på en ordentlig måte, så kanskje jeg bare skal holde meg unna og la Daniel takle den biten?
Uuuuuæææ, denne bloggtørken fører rett og slett ingenting godt med seg, jeg tror det beste jeg kan gjøre er å ta kvelden. Kanskje.
Og ønsk Daniel lykke til på muntlig eksamen i morgen! Celebration tomo, all right?
Piis!
Sofia
fredag 30. mai 2008
Bye, bye, love!
Hey yall!
Uæææ, hvor dårlig har ikke jeg vært til å blogge i det siste?! Dette er definitivt too much! Jeg kan ikke en gang unnskylde meg med at jeg har hatt mye å gjøre, for det er i alle fall ikke sant, men at jeg har gjort mye, ja, det er en helt annen historie. For å oppsummere:
Jeg har tatt toget til Kent og sovet på et laken i en park full av rotter og uteliggere bare for å prøve å snike meg inn (selvfølgelig uten lykke) på Radio 1's Big Weekend festival fordi jeg ville se Madonna live; møtt en hyggelig uteligger fra Lyngdal med samme etternavn som meg (han kunne ikke norsk da, men); blitt dopa ned på byen og vært bevisstløs i 20 minutter (ble heldigvis ikke drugraped!); klippet håret kort og vokset leggene for første gang (professjonelt that is); sett Sex & the City filmen før dere; gått i minus på kortet IGJEN og i tillegg mistet koden til nettbanken; sett alle episodene av Gossip Girls, Desperate Houswives, ANTM, BNTM, AuNTM, og Hotell Cæsar, samt filmene Joy Division, Persepolis, Satan's little helper og The Skateboard Kid 2 (kvaliteten kan åpenbart diskuteres på de to siste), kjøpt en Tony Blair-maske fro 2 pund fra en uteligger, hatt besøk av både pappa, mamma og min stefar; og anskaffet meg engelsk bankkonto og en Blackberry Curve.
Så, som dere ser, har jeg brukt tiden flittig.
I kjøkken/kjøleskapet har jeg to bokser med hermetiske tomater, en pakke mac&cheese, en pose med cayennepepper, et eple, masse ølbokser og en cheese string. Målet er å spise opp alt før tirsdag. Jeg sier: Hello, take-away!
Det er bare fire dager til jeg drar hjem til Kristiansand! Både gruer og gleder meg masse. Jeg er faktisk litt trist her jeg sitter mellom alle kassene (Ryan Air lar meg bare ta med 15 kg på flyet, så alt må sendes på lager over sommeren), hører på Dan le Sac vs Scroobius Pip (anbefales VELDIG, men ikke den første sangen som popper opp på MySpace) og utsetter det som må gjøres: Å ta ned alle bildene fra veggene, pakke ned LPer, CDer, DVDer og bøker, og avgjøre hvilke klær som kan gå i søppelkassen. Det gjør litt vondt å måtte skilles fra alle mine Vouge, Elle og sladremagasiner (Nylon og i:D fant veien til storageboksen uansett hvor mye ekstra vekt det måtte bli).
En time senere: Veggen (se bilde til venstre) er nå fylt med intet annet enn frøkentyggis og tegnestifter og rommet mitt ser igjen ut som en fengselscelle. Jeg blir helt nostaligisk, jeg, dere.
Tror det er beste å move on.
Synes ikke dere det er litt kjedelig at jeg bare skriver om ting jeg gjør? Vil dere ha mer om mote, musikk, film, kunst etc.? Da må dere være så snille å si ifra og gjerne komme med ønsker om hva dere vil lese om. Jeg vet det er driiiid å legge igjen kommentarer mange ganger, men det gjør at det blir morsommere og mer inspirerende å skrive, samt bidrar til en mye bedre blogg. Så det jeg synes dere skal gjøre nå er å sette på Dan le Sac med 'Thou shalt always kill' og skrive en lang og fin kommentar til Daniel og meg. OK, yall?
Sees på Sørlandet!
Piis!
Sofia
Uæææ, hvor dårlig har ikke jeg vært til å blogge i det siste?! Dette er definitivt too much! Jeg kan ikke en gang unnskylde meg med at jeg har hatt mye å gjøre, for det er i alle fall ikke sant, men at jeg har gjort mye, ja, det er en helt annen historie. For å oppsummere:
Jeg har tatt toget til Kent og sovet på et laken i en park full av rotter og uteliggere bare for å prøve å snike meg inn (selvfølgelig uten lykke) på Radio 1's Big Weekend festival fordi jeg ville se Madonna live; møtt en hyggelig uteligger fra Lyngdal med samme etternavn som meg (han kunne ikke norsk da, men); blitt dopa ned på byen og vært bevisstløs i 20 minutter (ble heldigvis ikke drugraped!); klippet håret kort og vokset leggene for første gang (professjonelt that is); sett Sex & the City filmen før dere; gått i minus på kortet IGJEN og i tillegg mistet koden til nettbanken; sett alle episodene av Gossip Girls, Desperate Houswives, ANTM, BNTM, AuNTM, og Hotell Cæsar, samt filmene Joy Division, Persepolis, Satan's little helper og The Skateboard Kid 2 (kvaliteten kan åpenbart diskuteres på de to siste), kjøpt en Tony Blair-maske fro 2 pund fra en uteligger, hatt besøk av både pappa, mamma og min stefar; og anskaffet meg engelsk bankkonto og en Blackberry Curve.
Så, som dere ser, har jeg brukt tiden flittig.
I kjøkken/kjøleskapet har jeg to bokser med hermetiske tomater, en pakke mac&cheese, en pose med cayennepepper, et eple, masse ølbokser og en cheese string. Målet er å spise opp alt før tirsdag. Jeg sier: Hello, take-away!
Det er bare fire dager til jeg drar hjem til Kristiansand! Både gruer og gleder meg masse. Jeg er faktisk litt trist her jeg sitter mellom alle kassene (Ryan Air lar meg bare ta med 15 kg på flyet, så alt må sendes på lager over sommeren), hører på Dan le Sac vs Scroobius Pip (anbefales VELDIG, men ikke den første sangen som popper opp på MySpace) og utsetter det som må gjøres: Å ta ned alle bildene fra veggene, pakke ned LPer, CDer, DVDer og bøker, og avgjøre hvilke klær som kan gå i søppelkassen. Det gjør litt vondt å måtte skilles fra alle mine Vouge, Elle og sladremagasiner (Nylon og i:D fant veien til storageboksen uansett hvor mye ekstra vekt det måtte bli).
En time senere: Veggen (se bilde til venstre) er nå fylt med intet annet enn frøkentyggis og tegnestifter og rommet mitt ser igjen ut som en fengselscelle. Jeg blir helt nostaligisk, jeg, dere.
Tror det er beste å move on.
Synes ikke dere det er litt kjedelig at jeg bare skriver om ting jeg gjør? Vil dere ha mer om mote, musikk, film, kunst etc.? Da må dere være så snille å si ifra og gjerne komme med ønsker om hva dere vil lese om. Jeg vet det er driiiid å legge igjen kommentarer mange ganger, men det gjør at det blir morsommere og mer inspirerende å skrive, samt bidrar til en mye bedre blogg. Så det jeg synes dere skal gjøre nå er å sette på Dan le Sac med 'Thou shalt always kill' og skrive en lang og fin kommentar til Daniel og meg. OK, yall?
Sees på Sørlandet!
Piis!
Sofia
torsdag 29. mai 2008
onsdag 7. mai 2008
Money, money, money
Den dagen du ringer hjem og spør pappa om å låne penger fordi kontoen sier -2091 kr, er den dagen du skjønner at du har levd i litt for mye luksus. Likevel, jeg liker å være student i London. Jeg liker at man kan gå ut og spise (nesten) så mye man vil, og ta taxi i tre kvarter for 200 kr. Jeg liker at en stor flaske vodka koster 70 kr og at de slutter å trekke fra Oysterkortet når man har brukt mer enn 4 pund på en dag. Jeg liker at en drink er "dyr" hvis den koster mer enn 4 pund for en dobbel og jeg liker at det endlig går bare 10 kroner på 1 pund. På tross av alle disse godene, klarer jeg å havne i gjeld til både banken og pappa. Dumme meg!
Eksamen i går gikk ikke så innmari bra, men jeg regner med å stå så vidt det er. Nå er det en måned i London med bare fri og moro. Håper at det helt nydelige været holder så lenge som mulig og at jeg blir brun og blid.
Nå skal jeg til Central og først (kanskje) kjøpe (jesus!) nye solbriller og så slenge meg i Hyde Park med Hannah og en amerikaner vi møtte i går. Han er hyggelig, men har dårlig ånde, det verste jeg veit. Life is beautiful!
Piis!
Sofia
Eksamen i går gikk ikke så innmari bra, men jeg regner med å stå så vidt det er. Nå er det en måned i London med bare fri og moro. Håper at det helt nydelige været holder så lenge som mulig og at jeg blir brun og blid.
Nå skal jeg til Central og først (kanskje) kjøpe (jesus!) nye solbriller og så slenge meg i Hyde Park med Hannah og en amerikaner vi møtte i går. Han er hyggelig, men har dårlig ånde, det verste jeg veit. Life is beautiful!
Piis!
Sofia
tirsdag 6. mai 2008
Sofia Mail (hyyyyyyl!)
(OBS! Kan inneholde småspoliere av ANTM!)
Jeg har blitt hektet på America's Next Top Model (cycle 10). I tillegg ser jeg det på You Tube. Snakk om krise. Jeg elsker og hater Tyra, og følte skam da Vendela skulle prøve seg som dommer. Vet ikke hvor langt serien har kommet i Norge enda, men jeg er i alle fall på episode 11. Fatima er finest, men hun er bitch. Anya er mest modell, men hun er dum som en uthula kokosnøtt. Whitney snakker ikke om annet enn at hun er plus size og Dominique trengs det vel ingen forklaring på. Det er utrolig avhengighetsskapende.
Hvem synes dere fortjener å vinne?
En vanlig samtale mellom Hannah og meg etter noen timer med ANTM:
Sofia: What do you call those women you get in the post?
Hannah: Russian brides?
Anyhoo, i morgen (dvs i dag) har jeg eksamen. Og så er jeg fri, fri, fri!!!
Piis!
Sofia
Jeg har blitt hektet på America's Next Top Model (cycle 10). I tillegg ser jeg det på You Tube. Snakk om krise. Jeg elsker og hater Tyra, og følte skam da Vendela skulle prøve seg som dommer. Vet ikke hvor langt serien har kommet i Norge enda, men jeg er i alle fall på episode 11. Fatima er finest, men hun er bitch. Anya er mest modell, men hun er dum som en uthula kokosnøtt. Whitney snakker ikke om annet enn at hun er plus size og Dominique trengs det vel ingen forklaring på. Det er utrolig avhengighetsskapende.
Hvem synes dere fortjener å vinne?
En vanlig samtale mellom Hannah og meg etter noen timer med ANTM:
Sofia: What do you call those women you get in the post?
Hannah: Russian brides?
Anyhoo, i morgen (dvs i dag) har jeg eksamen. Og så er jeg fri, fri, fri!!!
Piis!
Sofia
søndag 4. mai 2008
Infamous obsession
Jesus, jeg er så lei!
Jeg er blakk, tett i nesa og veldig uforberedt til eksamen på tirsdag. I tillegg har jeg noe som kan minne om kols kombinert med halsbrann. Er du misunnelig? Skål for meg!
Noe du kanskje burde være misunnelig på er det faktum at søndag for en uke siden var jeg på intimfest med både Drew fra Babyshambles og Carl, vokalisten i The Libertines. (Anledngen var afterpartiet til gratisfestivalen 'Love music. Hate racism' som virkelig fikk meg til å glede meg til festival-sommer) Er egentlig ikke overbegeistret over noen av bandene, men skal ikke nekte for at jeg fikk litt "tickely-feeling" når de to stod en meter fra meg og spilte. Det verste var at jeg ikke visste hvem de var en gang, før dagen etter! Noen bare har den tilstedeværelsen som gjør dem til stjerner. Tyra Banks, anyone? Nei, jeg tuller ikke. Keith Richards? Helen Mirren? Stjernekvaliteter blir ikke delt ut i fleng. Noen bare har dem.
Carl & Drew
Apropos stjerner og kjendiser, som dere kanskje fått med dere at jeg ved mange anledinginger blit kalt Kjendisdama? Grunnen; Jeg har en trist vane med å få med meg alle kjendisnyhetene fra alle kjendisbloggene, bladene og tv-sendingene, samt at jeg blir veldig excited av å se mennesker jeg bare har sett på tv og bilder før. Jeg ville ikke kalle det en besettelse i samme grad som Hans N's Siri Tollerød obession (no hard feelings, Hans, hehe, jeg tuller litt), men den er heller lite sunn og har f. eks. nå ført til en fæl forkjølelse (regn+premiere) rett før eksamen. For å underbygge mitt poeng, skal jeg nå drite meg fullstendig ut og ramse opp kjendisene jeg har sett den siste uken i tillegg til Carl & Drew. Christina Ricci, Guy Richie og ungene til Madonna og Susan Sarandon på premiere i Leicester Square. Deretter er jeg nesten 100% sikker på at jeg så Alexa Chung på Dazed & Confused utstilling i Old Street. Nå kommer nedturen: Jeg var på afterparty med selveste Mark Ronson, men det var så lite lokale og så mange folk, at jeg ikke klarte å spotte ham. Nedtur! Oi, jeg trodde kanskje det var flere. Kanskje like greit? Jeg synes egentlig bare det er litt gøy+jeg har ikke særlig til liv. Her kommer en illustrasjon. Ble laget for ca et halvt år siden da jeg fant min likesinnede i Hannah.
WARNING! Ikke les videre om du har ekstremt mye i mot Ma**y-jokes.
Ehm, JA! Nå skal jeg lese film historie. Ferdig på tirsdag!!! Da satser jeg på fint være og masse gøy!
Piis!
Sofia
Jeg er blakk, tett i nesa og veldig uforberedt til eksamen på tirsdag. I tillegg har jeg noe som kan minne om kols kombinert med halsbrann. Er du misunnelig? Skål for meg!
Noe du kanskje burde være misunnelig på er det faktum at søndag for en uke siden var jeg på intimfest med både Drew fra Babyshambles og Carl, vokalisten i The Libertines. (Anledngen var afterpartiet til gratisfestivalen 'Love music. Hate racism' som virkelig fikk meg til å glede meg til festival-sommer) Er egentlig ikke overbegeistret over noen av bandene, men skal ikke nekte for at jeg fikk litt "tickely-feeling" når de to stod en meter fra meg og spilte. Det verste var at jeg ikke visste hvem de var en gang, før dagen etter! Noen bare har den tilstedeværelsen som gjør dem til stjerner. Tyra Banks, anyone? Nei, jeg tuller ikke. Keith Richards? Helen Mirren? Stjernekvaliteter blir ikke delt ut i fleng. Noen bare har dem.
Carl & Drew
Apropos stjerner og kjendiser, som dere kanskje fått med dere at jeg ved mange anledinginger blit kalt Kjendisdama? Grunnen; Jeg har en trist vane med å få med meg alle kjendisnyhetene fra alle kjendisbloggene, bladene og tv-sendingene, samt at jeg blir veldig excited av å se mennesker jeg bare har sett på tv og bilder før. Jeg ville ikke kalle det en besettelse i samme grad som Hans N's Siri Tollerød obession (no hard feelings, Hans, hehe, jeg tuller litt), men den er heller lite sunn og har f. eks. nå ført til en fæl forkjølelse (regn+premiere) rett før eksamen. For å underbygge mitt poeng, skal jeg nå drite meg fullstendig ut og ramse opp kjendisene jeg har sett den siste uken i tillegg til Carl & Drew. Christina Ricci, Guy Richie og ungene til Madonna og Susan Sarandon på premiere i Leicester Square. Deretter er jeg nesten 100% sikker på at jeg så Alexa Chung på Dazed & Confused utstilling i Old Street. Nå kommer nedturen: Jeg var på afterparty med selveste Mark Ronson, men det var så lite lokale og så mange folk, at jeg ikke klarte å spotte ham. Nedtur! Oi, jeg trodde kanskje det var flere. Kanskje like greit? Jeg synes egentlig bare det er litt gøy+jeg har ikke særlig til liv. Her kommer en illustrasjon. Ble laget for ca et halvt år siden da jeg fant min likesinnede i Hannah.
WARNING! Ikke les videre om du har ekstremt mye i mot Ma**y-jokes.
MK Olsen, Ashley Olsen, Hannah McBride, Beth Ditto, Peaches Geldof, Sofia Lund, Alexa Chung, Ma**y
Ehm, JA! Nå skal jeg lese film historie. Ferdig på tirsdag!!! Da satser jeg på fint være og masse gøy!
Piis!
Sofia
torsdag 1. mai 2008
Hip hop homo?
13. mai lanseres "Hiding in hip hop" av Terrance Dean, som skal avsløre alle homofile celebrities innen hip hop-miljøet! Det har blitt spekulert om Jay Z og Kanye West kan være det. I DON'T THINK SO, har ikke merka noe gaydar på disse gutta, men man kan jo aldri vite? Terrance er selv homofil og i dette miljøet, og han har skrevet i sin egen blogg at det kommer nok noen sjokkerende overraskelser.
Blir spennende å se 13. mai!!!!!
DANIEL
søndag 27. april 2008
Exhausted...
Æsj, skole og hjemmelekser tar alt av min tid nå til dags. (Og facebook, men hysj hysj)
Nå har jeg nettopp sittet i fire timer og jobbet med en tolkning på engelsk, for å sikre at engelskkarakteren blir bra. Så med andre ord, jeg er tom for andre ord og min kreativitet er lav akkurat for øyeblikket. Sååååå....
Hvis jeg hadde gitt deg 20.000 kr, og du var NØDT til å bruke de opp på 2 timer, hva hadde du kjøpt?
RUSSETIDEN ER I GANG! Det er blodharry, men faktisk jævlig gøy!
Nå har jeg nettopp sittet i fire timer og jobbet med en tolkning på engelsk, for å sikre at engelskkarakteren blir bra. Så med andre ord, jeg er tom for andre ord og min kreativitet er lav akkurat for øyeblikket. Sååååå....
Hvis jeg hadde gitt deg 20.000 kr, og du var NØDT til å bruke de opp på 2 timer, hva hadde du kjøpt?
RUSSETIDEN ER I GANG! Det er blodharry, men faktisk jævlig gøy!
She's lost control!
Yo!
Jada, jada, jeg vet at jeg har vært megadårlig på å blogge i det siste (for ikke å snakke om Daniel, hallo!), men det har vært essays og vanvittig deilig vær et par dager (sol, San Miguel-øl, sladreblader og wayfarers i Hyde Park hele dagen! Ja, dere får lov til å misunne meg!), og for å være ærlig, så er jeg nesten litt stolt over å prioritere det ovenfor å sitte på dataen! Hallelujah!
I dag ble jeg forresten overtalt av verdens hyggeligste ekspeditør på YSL hos Debenhams (han gav meg nydelig øyehulemasasje og gratis make-over, hallo!) til å kjøpe verdens beste concealer, Touche Eclat, verdens bestselgende skjønnhetsprodukt gjennom 15 år! 22 pund, men det var vel på tide. I tillegg ble vi overøst med gratis sjokoladetrøfler hos Valrohna på Selfridge's. For en dag, sier jeg bare.
Avsluttet dagen med en flaske billig hvitvin og 'Control'. Jeg grein og grein og grein på slutten (og jeg griner aldri av film, bortsett i fra 'Lilja 4-ever', men det er noe annet) og det er faen meg den nydeligste filmen du kommer til å se noen sinne! Sam Riley er min drømmemann (fordi Ian er død, selvfølgelig). Og Conor, da. Og Lou.
Anyways, halvfulle bloginnlegg må ta slutt en gang, så jeg sier stopp... NÅ!
Piis!
Sofia
Jada, jada, jeg vet at jeg har vært megadårlig på å blogge i det siste (for ikke å snakke om Daniel, hallo!), men det har vært essays og vanvittig deilig vær et par dager (sol, San Miguel-øl, sladreblader og wayfarers i Hyde Park hele dagen! Ja, dere får lov til å misunne meg!), og for å være ærlig, så er jeg nesten litt stolt over å prioritere det ovenfor å sitte på dataen! Hallelujah!
I dag ble jeg forresten overtalt av verdens hyggeligste ekspeditør på YSL hos Debenhams (han gav meg nydelig øyehulemasasje og gratis make-over, hallo!) til å kjøpe verdens beste concealer, Touche Eclat, verdens bestselgende skjønnhetsprodukt gjennom 15 år! 22 pund, men det var vel på tide. I tillegg ble vi overøst med gratis sjokoladetrøfler hos Valrohna på Selfridge's. For en dag, sier jeg bare.
Avsluttet dagen med en flaske billig hvitvin og 'Control'. Jeg grein og grein og grein på slutten (og jeg griner aldri av film, bortsett i fra 'Lilja 4-ever', men det er noe annet) og det er faen meg den nydeligste filmen du kommer til å se noen sinne! Sam Riley er min drømmemann (fordi Ian er død, selvfølgelig). Og Conor, da. Og Lou.
Anyways, halvfulle bloginnlegg må ta slutt en gang, så jeg sier stopp... NÅ!
Piis!
Sofia
søndag 20. april 2008
Hit me, baby, one more time
Hola bonitas!
Må si jeg er skuffet over antall kommentarer på de siste innleggene ass! Uansett, can't let it bring you down, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om de to siste dagene, om noen er interesserte?
I går kveld skulle vi på school disco (meaning skoleuniform aka dirty shit) på The Bop, et ukentlig skolearrangement som stort sett består i å drikke seg så kanakas at man ligger og svømmer på gulvet det meste av kvelden. Sånn gikk det ikke. Gode i formen og klare for party spankulerte Joachim, Hannah og jeg mot baren der det skjer, bare for å bli avvist ved porten med et "Sorry guys, you're too late!" fra en av vaktene. Så, hva gjør man? Joachim gikk hjem, men for Hannah og meg hadde kvelden så vidt begynt. Vi bestemte oss for å haike til Hammersmith for å gå på den eneste åpne baren i mils omkrets (når du bor i utkant-London er det ikke bare, bare å komme seg til sentrum midt på natta). Da vi endelig kom fram, ble vi også der avvist (av den grunn at vi prøvde å snike oss under gjerdet til røykeinnhegningen), men vi gav ikke opp av den grunn. Heldiggriser som vi er, rakk vi den siste tuben fra Hammersmith Station, men den gikk ikke lenger enn til South Kensigton. Vi skjønte raskt at der finnes det bare en bar. Og du må være på gjestelisten for å komme inn.
Vel, sutring har aldri vært særlig konstruktivt, så ved godt mot begynte vi å gå i den retningen vi trodde var sentrum. Et par gåavstander og bussturer senere var vi plutselig i Notting Hill og der stenger alle barer tidlig, så vi så ingen annen løsning enn å ta en taxi til sentrum. Ikke lenge etter kunne vi skimte lysene fra Piccadilly i det fjerne, og etter er par minutter stod vi glade å fornøyde utenfor en ikke så veldig fancy klubb i Soho. I skoleuniform. Hipt! Etter et par logner (nei, oh, nei, det norske tastaturet har streika) om aa ha vaert paa det uberkule school discoet paa Kings Cross, ble lurt inn av en kjekk mann og tilbud om gratis ol. Paa dette stadiet begynner kvelden aa bli ganske blurry, men etter at klubben stengte vet jeg at baade gratis sykkeltaxi, knytting vennskapsbaand med fremmede og invitasjon til Ann Summers party av overnevnte, forekom. Rundt fem paa morgenen laa vi begge trygt i sengene vaare, og lite visste vi om hva som ventet oss neste dag...
to be continued...
Piis!
Sofia
Må si jeg er skuffet over antall kommentarer på de siste innleggene ass! Uansett, can't let it bring you down, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om de to siste dagene, om noen er interesserte?
I går kveld skulle vi på school disco (meaning skoleuniform aka dirty shit) på The Bop, et ukentlig skolearrangement som stort sett består i å drikke seg så kanakas at man ligger og svømmer på gulvet det meste av kvelden. Sånn gikk det ikke. Gode i formen og klare for party spankulerte Joachim, Hannah og jeg mot baren der det skjer, bare for å bli avvist ved porten med et "Sorry guys, you're too late!" fra en av vaktene. Så, hva gjør man? Joachim gikk hjem, men for Hannah og meg hadde kvelden så vidt begynt. Vi bestemte oss for å haike til Hammersmith for å gå på den eneste åpne baren i mils omkrets (når du bor i utkant-London er det ikke bare, bare å komme seg til sentrum midt på natta). Da vi endelig kom fram, ble vi også der avvist (av den grunn at vi prøvde å snike oss under gjerdet til røykeinnhegningen), men vi gav ikke opp av den grunn. Heldiggriser som vi er, rakk vi den siste tuben fra Hammersmith Station, men den gikk ikke lenger enn til South Kensigton. Vi skjønte raskt at der finnes det bare en bar. Og du må være på gjestelisten for å komme inn.
Vel, sutring har aldri vært særlig konstruktivt, så ved godt mot begynte vi å gå i den retningen vi trodde var sentrum. Et par gåavstander og bussturer senere var vi plutselig i Notting Hill og der stenger alle barer tidlig, så vi så ingen annen løsning enn å ta en taxi til sentrum. Ikke lenge etter kunne vi skimte lysene fra Piccadilly i det fjerne, og etter er par minutter stod vi glade å fornøyde utenfor en ikke så veldig fancy klubb i Soho. I skoleuniform. Hipt! Etter et par logner (nei, oh, nei, det norske tastaturet har streika) om aa ha vaert paa det uberkule school discoet paa Kings Cross, ble lurt inn av en kjekk mann og tilbud om gratis ol. Paa dette stadiet begynner kvelden aa bli ganske blurry, men etter at klubben stengte vet jeg at baade gratis sykkeltaxi, knytting vennskapsbaand med fremmede og invitasjon til Ann Summers party av overnevnte, forekom. Rundt fem paa morgenen laa vi begge trygt i sengene vaare, og lite visste vi om hva som ventet oss neste dag...
to be continued...
Piis!
Sofia
fredag 18. april 2008
Funny Games
So... har endelig fått levert in essayet i Italian neorealism og har et par uker igjen før eksamen. Og hva gjør jeg? Oppdaterer meg på enhver tenkelig serie på 4oD (du tror det ikke før du ser det, men det er som tv2 Sumo, bare gratis!). Desperate Housewives, Skins, Vanity Lair, Shipwrecked og en del dølle reality-programmer som garantert blir vist på TV-Norge i løpet av våren. I tillegg utnytter jeg Sumo for de 35,- det er verdt. But this is London, innit? Det må da være tusen andre ting å ta seg til? Vel, når du har 3000 kroner å leve på fram til mai, OG det er kaldt, så er det ikke mye annet å gjøre. I tillegg er jeg like lat som dovendyret i Istid.
Likevel, etter å ha sovet til ca. kl. 17.00 i dag, dro jeg meg ut av campus og ned til Odeon Kingston for å se 'The Orphanage' med Hannah. Klarte selvfølgelig å komme for sent, så da måtte vi ta det på sparket og bestemte oss til slutt for å satse på 'Funny Games U.S.', nyinnspillingen av 1997 kultfilmen med samme navn (minus U.S.) med blant andre Naomi Watts og Michael ''Psycho'' Pitt. SICK! Jeg som ikke har sett orginalen, har ikke mye å sammenlikne med, men for deg som liker syke, golf(kølle)glade skolegutter på drepe- og etegilde, er den absolutt å anbefale.
Nå skriker franskdamene som katter med gitar på kjøkkenet (IGJEN! ALLTID!) og det er like før jeg går og ber dem holde kjeft. Dette er musikkstudenter, for god's sake! Send meg noe sov-i-ro!
Piis!
Sofia
PS: Sjekk denne kjernekaren jeg møtte utenfor G-A-Y sist uke! We've got the style all right!
tirsdag 15. april 2008
Jeg kan åpne en dør, men er langt i fra så smart som Madonna
... for hun har IQ på 140!
Ta testen of fortell oss hva DIN iq er :-)
Piis!
Sofia
Ta testen of fortell oss hva DIN iq er :-)
Piis!
Sofia
mandag 14. april 2008
All work and no play...
... har ikke akkurat vært tilfelle i helga. Jeg har hatt besøk av Ingrid og hatt det vanvittig gøy (Fabric, anyone???), men det har ført til at jeg nå sitter med et umulig 1500 ords essay som må skrives på to dager! Derfor blir det ingen blogging på meg før onsdag, men da kan jeg love dere mye moro. Stay cool.
Piis!
Sofia
PS: Dere kan jo mase på daniboi.
Piis!
Sofia
PS: Dere kan jo mase på daniboi.
tirsdag 8. april 2008
We are family
Ok, peeps, jeg har akkurat lest noe av det sykeste på lenge.
Far fikk barn med sin egen datter!!!!!!!!(!!!!!!!)
''John ble skilt fra Jennys mor mens datteren kun var ett år. De hadde ingen kontakt før Jenny selv oppsøkte faren sin etter 30 års atskillelse. I TV-intervjuet «Sixty Minutes» forteller hun at hun først så på ham som en mann, deretter som sin egen far.
Jenny og John Deaves hevder de har et normalt kjærlighetsforhold, og ikke som far og datter. Foto: AFP - Jeg så på han og tenkte - han er ikke så verst. Slik som du kan se på en mann på en nattklubb, sier hun ifølge National Nine News.''
Kilde: VG-nett
JEG DØR!
Det der er hva jeg kaller et ekte incest face. Fy faen.
Piis!
Sofia
Far fikk barn med sin egen datter!!!!!!!!(!!!!!!!)
''John ble skilt fra Jennys mor mens datteren kun var ett år. De hadde ingen kontakt før Jenny selv oppsøkte faren sin etter 30 års atskillelse. I TV-intervjuet «Sixty Minutes» forteller hun at hun først så på ham som en mann, deretter som sin egen far.
Jenny og John Deaves hevder de har et normalt kjærlighetsforhold, og ikke som far og datter. Foto: AFP - Jeg så på han og tenkte - han er ikke så verst. Slik som du kan se på en mann på en nattklubb, sier hun ifølge National Nine News.''
Kilde: VG-nett
Sjekk ut linken, sier jeg bare.
JEG DØR!
Det der er hva jeg kaller et ekte incest face. Fy faen.
Piis!
Sofia
mandag 7. april 2008
Shit happens
Det var ikke bare i London det var liv en lørdagskveld. Tro det eller ei, statusen på lørdag i Kristiansand var på topp, spesielt etter litt solvin og vodka med paraplypynt og gratis øl fra oldisene og litt rundt forbi som jeg ikke helt enda er klar over hva var. Det var konsert og DJs på Smia galleri, inkludert mat og masse hyggelige folk, før jeg ble veldig sosial og måtte løpe fra fest til fest for å treffe alle vennene mine. Deretter dans på konseptet Lekestue på Six Pence. (Okei, Six Pence, var det ikke de som fikk besøk av Åndenes makt for å drive ut to spøkelser fra 1300-tallet tenker du?) Jo, det kan forsåvidt stemme, men klientellet var supert og musikken var herlig. Absolutt verdt å ta turen dit neste gang! I'll keep in touch!
Nedturen med kvelden var at jeg presterte å kaste eller miste eller hva jeg gjorde, kameraet mitt i en bokhylle, så nå er det ødelagt. Igjen. Bare som et minne poster jeg det siste bildet som ble tatt..
Jepp, her er det. Tre sekunder etter dette bildet ble tatt, skjer det verst tenkelige. Jaja. Ser man hvor god i formen jeg er, tenker man kanskje at det ikke er så rart...
Piis!
Daniel
Nedturen med kvelden var at jeg presterte å kaste eller miste eller hva jeg gjorde, kameraet mitt i en bokhylle, så nå er det ødelagt. Igjen. Bare som et minne poster jeg det siste bildet som ble tatt..
Jepp, her er det. Tre sekunder etter dette bildet ble tatt, skjer det verst tenkelige. Jaja. Ser man hvor god i formen jeg er, tenker man kanskje at det ikke er så rart...
Piis!
Daniel
A hard day's night
Målet i går var at Hannah og jeg skulle oppdatere garderoben til Joachim. Vi klarte etter mye om og men å overtale ham til å handle på både Marc Jacobs of Selfridges&Co med fantastiske resultater. Kred til oss. Utover kvelden, etter et par runder med vodka, lemonade og lime, begynte vi seriøst å vurdere en karriere som stylister. Ideen føltes god da, men kanskje ikke fullt så bra morgenenen etter. Uansett, her kommer bilder fra en lang og artig lørdag.
Deretter tok vi turen til Selfridges&Co, hvor vi fikk Joachim til å prøve på litt av hvert. Til og med skinny jeans havnet i handlekurven. We are amazing!
I følge Hannah kunne dette vært en Gap-add. Jeg er ikke fullt så sikker, men la gå.
Jada!
Etter en meget pinlig tur på Balenciaga (Joachim: "That dress would make nice courtains" and "How much is that fire estinguisher"), fant vi endelig deilige Marc. Denne nydelige posen med en naken Victoria inni, var ikke til å forrakte for en fornøyd Sofia. Små ting, store gleder.
Deretter tok vi turen til Selfridges&Co, hvor vi fikk Joachim til å prøve på litt av hvert. Til og med skinny jeans havnet i handlekurven. We are amazing!
I følge Hannah kunne dette vært en Gap-add. Jeg er ikke fullt så sikker, men la gå.
De fleste innkjøpene ble gjort på i denne butikken (Ted Baker), men dette antrekket ble av en eller annen grunn ikke godkjent. Jeg lurer på hvorfor? Incest face, anyone?
Slitne og trøtte, alle tre med en Selfridges pose over skulderen, tok vi turen til Starbucks (som alle egentlig misliker sterkt).
Jeg klarte etter en stund å bestemme meg for en tall Light Cinnamon Dolce Frappucino. Utrolig nok var den kjempe god, men den største overraskelsen kom likevel da Joachim pekte på koppen min og...
Der stod det, ja, "marry me". Jeg hadde selvfølgelig ikke fått med meg hvem som hadde skrevet det på koppen, men etter en stund ble det enstemmig enighet om det måtte være den blonde dama to bilder over her. Jeg gav fra meg et høyt og tydelig "I don't think so!" og forlot lokalet.
Deretter tok vi turen hjem og etter et par hjemmelagde drinker...
... var vi igjen på vei mot sentrum, denne gangen nærmere bestemt LSE Student Union, der det skulle være AfterSkool party. Se på den jakken a!
Sjekk ut den fete stilen til Joachim! That's our work, babe!
Jada!
Danse, danse, hele natta igjennom.
Og enda litt lenger. Sjekk ut Vicky!
Til slutt ble Hannah sliten, og vi bestemte oss for å ta turen hjem. En fryktelig hyggelig og innholdsrik dag var forbi, men det kommer garantert til å bli mange, mange flere!
Stay tuned (and cool!)
Piis!
Sofia
Abonner på:
Innlegg (Atom)
