don't have to catch my name: Jeg titter ut av vinduet og ser en...

...TRAKTOR!

Hey, dere søte små.

Noen skal i alle fall ikke ute på byen i dag!

Denne noen skal sitte hele kvelden og le av blogger og facebook-statuser, kanskje spise litt ostepop og drikke litt Cola Light (uten rom, ja) og se litt på TV3 og Fem og TV2 filmkanalen som hun vanligvis ikke har tilgang på. Høres ikke helt toppers ut? Nja, jeg vet ikke, men som dere kanskje skjønner er denne noen selveste MEG og jeg har ikke en gang sjans til å ombestemme meg i siste liten og slenge på meg mascaraen for så å styrte ned til Charlie's, for jeg er nemlig midt i verdens navle, Jølle på Lista. Her beveger ikke folk seg utenfor døra etter klokken 19.00 og ikke snakk om at det er et lys å se i et eneste vindu etter klokken 12.00 på lørdagskvelden. Jeg leste i dag i reisespalten DET NYE at Sigurd (ja, dere vet han rare fra 'Egil og Barbara'?) anbefalte Lista som et uvanlig og "kult" reisemål. Vet ikke om det er akkurat det sistnevnte jeg ville brukt for å forklare dette ingenmannsland, men sært er det i alle fall.

Ungdommen "hænge på Snaddårkiosken og ede snaddårloff" og de litt eldre drikker seg fra sans og samlig på byens eneste langåpne bule, nemlig "Pakkhiuset". Så går de ut og knuser ølflasker i "Bossgada" og kjøper fyllemat på Jafs, før de sloss om en av de tre taxiene som faktisk kjører på nattestid. Natteravner og politi har sansynligvis allerede da lagt et par fler mennesker i bakken enn de kommer til å gjøre i løpet av hele helgen i Kristiansand, og har du ikke snublet over en russ som med blodige knær har krabbet fra "Sæntåreh" til "Havnekiosken", er du garantert å i alle fall ha sett andre som har vært så uheldige.

Ok, dette er antagelser. Historier. Jeg har faktisk aldri vært så modig at jeg har turt å bevege meg ut i Farsund (nærmeste byen, ikke sant?) på en lørdags aften. Dette på tross av jeg er oppvokst her og har tilbrakt 15 år av mitt liv her. Det er ikke det at det byr meg i mot å se gamle klassekamerater snuble i sitt eget spy (nei, jeg har ikke noe i mot dem, men det er jo alltid morsomt når noen skader seg!) eller at jeg egentlig har noe imot å gjøre det samme foran dem (det er jo ikke akkurat som om jeg trenger å¨øve meg), men når jeg er på besøk hos pappa, nei, da vil jeg helst holde meg innenfor husets fire veggr. Kanskje gå en tur langs grusveien eller stranda. Kanskje bare slenge i stua hele dagen. Uansett er jeg veldig lite hypp på å møte folk når jeg er her. Dette er fristedet mitt. Rehab. Jeg sier til og med nei takk når pappa spør om jeg vil ha en øl. Her er jeg usynlig. Som regel holder jeg ikke ut i mer enn et par dager før jeg bare MÅ tilbake til sivilisasjonen. Men enn så lenge. Akkurat i dag så elsker jeg det.